Østre Toten kommune

Slik blir du kvitt brunskogsnegler

Brunskogsnegler er et økende problem i Østre Toten. Her får du tips til hvordan du kan hjelpe til med å bekjempe brunskogsneglen.

Brunskogsnegl Fra Plantevernleksikonet, A. Andersen (NIBIO)   
Brunskogsnegl (tidligere kalt iberiasnegl eller brunsnegl) er en fremmed art som er uønsket i Norge fordi den utgjør svært høy risiko for naturmangfoldet. Økt kunnskap om arten og hvordan den kan bekjempes er viktig for at vi skal kunne begrense problemene.

Denne sneglearten får stadig større utbredelse her i landet. I tillegg til å gjøre skade i private hager, er det også rapportert om skader på grasarealer og på planter hos grønnsaks- og jordbærprodusenter. For Østre Toten, der produksjon av grønnsaker på friland er en viktig næring, kan dette derfor bli en stor utfordring.

Hver snegle legger opptil 400 egg. Det er lite sannsynlig at vi klarer å utrydde brunskogsneglen i Norge, men målet er å holde antallet så lavt som mulig.

Vi anbefaler at grunneiere i områder med brunskogsnegl samarbeider om å bekjempe den. Aktuelle tiltak er særlig mekaniske metoder som bruk av feller og plukking, fjerning av gjemmesteder og å skifte ut planter i hagen som disse sneglene liker spesielt godt.

Metoder for bekjempelse

Bruk av Nemaslug

Ung brunskogsnegl Fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad (Planteforsk)  
Et mye omtalt middel for bekjempelse av brunskogsnegler er Nemaslug. Dette er et biologisk preparat som inneholder nematoder (små rundormer) som går inn i sneglene og dermed påfører dem bakterier.

Middelet virker i hovedsak på små snegler (under 1 cm lange), og er derfor mest effektivt om våren før sneglene har vokst seg store, og på høsten rett etter at eggene klekkes. Eldre og større snegler dør sjelden av å være infisert med nematoder, og Nemaslug har derfor mindre effekt når det brukes på sommeren. Det samme gjelder Ferramo, som er et jernfosfatholdig middel som hindrer sneglenes næringsopptak

En ulempe med Nemaslug og tilsvarende midler er at de også dreper andre typer snegler. Forskning tyder på at Nemaslug har større negativ effekt på lokale arter enn det har på brunskogsneglene.

Slike biologiske midler til bekjempelse av brunskogsnegler bør derfor ikke brukes ukritisk og i stort omfang. Enkelte steder, der det er spesielt behov, kan det brukes i kontrollerte former og i de periodene på året da brunskogsneglene er små.

Samarbeid med naboene

En viktig nøkkel i vellykket bekjempelse av brunskogsnegl er å samarbeide med naboene. Det hjelper lite å bekjempe snegler kun i sin egen hage, når de kan yngle og bli mange rett over gjerdet.

Mange velforeninger og nabolag har dratt i gang felles aksjoner for å motivere hverandre til å ta i et tak. Det starter gjerne med noen ildsjeler som drar i gang aksjonen med å for eksempel kjøpe inn sneglemiddel, henge opp plakater, informere på sosiale medier og sørge for samordning av aksjonen.

Kommunen oppfordrer innbyggere i områder der brunskogsneglen begynner å dukke opp, til å gjøre en felles innsats for å bekjempe den.

Tiltak i din egen hage

Det er også flere ting du kan gjøre i din egen hage både for å hindre brunskogsneglen i å komme dit, og for å bekjempe den hvis den først har etablert seg.

  • Sjekk plantene grundig ved kjøp. Se etter egg og småsnegler. Løft gjerne planta ut fra potta.
  • Hold orden i hagen. Klipp gresset kort, luk vekk ugress, fjern områder med potter, plank, rot og hageavfall/kompost. Her legger sneglene egg.
  • Fjern hageavfall og lever det gratis på miljøstasjonen.
  • Ta vare på naturlige fiender av sneglen som frosk, pinnsvin og fugler.
  • Let etter snegleegg på høsten, og ødelegg dem.
  • Ikke stol på «sneglesikre» planteoversikter. Snegler er altetende.
Mekanisk bekjempelse: Start om våren!

Plukking av snegler er en effektiv måte å bekjempe dem på, men startes ofte for sent. Du bør begynne allerede om våren. Det er best å gå ut om kvelden eller morgenen. Da er sneglene mest aktive på grunn av at bakken er mer fuktig. Sneglene plukkes og avlives.

Det kan være praktisk å bruke en pølseklype eller engangshansker under plukkingen. Ikke ta på dem uten hansker.

Sneglene bør avlives på en mest mulig skånsom måte. Bruk en metode som er rask og som ikke virker negativt inn på den naturen ellers.

Aktuelle metoder for å avlive sneglene er:

  • Klipp sneglen i to rett bak hodet med en saks, spade eller annet redskap
  • Ha dem i en bøtte eller lignende, og hell kokende vann over
  • Putt dem i en plastboks og legge boksen i fryseren ved minus 20 grader i ett døgn.

Kommunen tar sterk avstand fra avlivningsmetoder som bruk av salt, eddik, metaldehyd og ammoniakk. 

Det er også viktig å plukke de riktige sneglene. Snegleartene som hører naturlig til i vår natur er nytteorganismer, idet de er viktige for nedbrytningen og omsetningen av dødt organisk materiale fra både dyr og planter. Det er derfor viktig at vi ikke plukker og dreper innfødte arter som for eksempel den sorte skogssneglen.

Sett ut feller

Hvis det er vanskelig å finne eller plukke sneglene kan du lokke dem fram ved å lage feller, og deretter plukke og avlive dem. Sneglene har god luktesans og tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer som kan brukes som åte. Vørterøl, oppklippede døde snegler og hundemat er noen eksempler som kan brukes i feller for å tiltrekke flere snegler for avliving.

Fellene bør sjekkes en dag eller to etter de er satt ut. Feller er mest effektivt tidlig i vekstsesongen, kanskje fordi tilgangen på plantemateriale er noe mindre enn senere i sesongen. De er også mest effektive for store snegler, fordi de er mest på farten.

Det finnes mange typer feller på markedet, og man kan også lage det selv. En gammel isboks eller en tom melkekartong er praktisk, der borrer man hull nede ved kanten og legger inn åte. Sjekk nettet etter gode ideer til hvordan du kan konstruere en felle selv.

Hva gjør du med de døde sneglene?

Døde snegler kan kastes i restavfallet (ikke i hageavfallet), eller du kan grave dem ned i hagen.

En annen mulighet er å legge dem som åte for andre brunskogsnegler ut på en kontrollert plass. Brunskogsnegler blir tiltrukket av døde artsfrender, og spiser på dem. Slike steder kan være fine sjekkpunkter for plukking og klipping senere.

Ødelegge egg

Egg fra brunskogsnegl Fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad (NIBIO)   
En effektiv måte å bekjempe brunskogsnegler på er å finne og avlive eggene.  Brunskogsnegl legger egg i august til oktober. Eggene legges i hulrom i jorden, under blader, steiner, planker og råtne plantedeler, som for eksempel i kompostbinger.

Eggene er små, hvite kuler med en liten sort prikk inni. De legges i klaser, og hvert egg er 3-4 mm stort. Pass på at eggene er store nok, ellers tilhører de antagelig andre sneglearter og bør ikke ødelegges. Andre sneglearter legger også egg på lignende steder. 

Eggene klekkes etter to til fire uker. Hvis du har mye snegler i hagen kan du gjerne legge ut små matter, keramiske fliser eller liknende som sneglene kan legge egg under, slik at det er lett for deg å finne dem.

Eggene kan drepes i kokende vann eller skvises med en stein eller lignende.

Boakjølsnegl

Boakjølsnegl Fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad (NIBIO) Boakjølsnegl er en annen snegleart som heller ikke hører til i norsk natur, og som vurderes å ha høy risiko for å ødelegge vårt naturmangfold. Den er foreløpig ikke like utbredt som brunskogsneglen, men er observert i Mjøsområdet. Den bør derfor også bekjempes hvis den dukker opp i vår kommune.

Siden boakjølsneglen (i hvert fall foreløpig) forekommer i et begrenset antall individer, kan den lett bekjempes ved innsamling.

Inger Lise Willerud
Rådgiver
E-post
Telefon 98 29 02 69