Forsiden/Til høring

Ny velferd 2040

Strategisk plan for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i Østre Toten kommune 2018-2040, ”Ny velferd 2040”, legges med dette ut til høring.

Arbeidet med plandokumentet for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i Østre Toten kommune nærmer seg et sluttpunkt. Innspill er viktig for at tjenestene skal være fremtidsrettede og mer treffsikre. Vi oppfordrer derfor alle med interesse til å la seg høre i kommunens langsiktige planlegging.

Relaterte dokumenter:

Høringsfristen er satt til 22.september 2017, og det bes om at høringssvar legges inn elektronisk via denne siden (se nederst på denne siden). På bakgrunn av innkomne høringssvar vil endringer i vedlagte plandokument bli vurdert. Høringssvarene vil følge som vedlegg til saken når den går til kommunestyret for politisk behandling i oktober 2017.

Høringsutkastet kan også sees i kommunens servicetorg.


Høringsperioden er nå avsluttet, det er derfor ikke lengre mulig å gi uttale på denne planen.


Uttale til saken


Uttalen blir synlig nedenfor og registres i kommunens sak- og arkivsystem. Uttalelser som inneholder sjikane og personangrep vil bli slettet.

  • Jeg har gått gjennom ny velferd 2040, strategisk plan for helse- omsorg og velferdstjenestene 2018 – 2040.
    Det var spennende lesing og heldigvis en bekreftelse på de utviklingsprosessene jeg selv var en del av gjennom mange år som leder i Østre Toten kommune!
    Jeg har nå opparbeidet kompetanse på TSR (tverrfaglig spesialisert rehabilitering) og hva dette komplekse tjenesteapparatet utøver og hvilken posisjon disse har i helsetjenesten! Det er lærerikt og nyttig å ha kompetanse på de ulike nivåene for å forstå samspill og hva som er effektive pasientforløp.
    Jeg kommer med noen tanker rundt pkt. 3.6 habilitering og rehabilitering og ønsker at dette skal anses som et høringsinnspill eller en invitasjon til samarbeid som vedlegges saken hvis dette er av interesse!

    Rehabiliteringsreformen nører opp under det å få rehabilitering i nærmiljøet der brukeren bor og det er jo i kommunene. Det er jeg helt enig i! Men etter å ha opplevd de statlige prioriteringer der ulike diagnosegrupper blir prioritert til TSR mens andre skal gjennom en stille reform overføres som oppgaver til kommunen for sitt rehabiliteringsbehov ser jeg nå et klarere bilde. Mange kommuner har ikke tilbud i stor nok grad for å imøtekomme deres behov. Det betyr at de står uten et rehabiliteringstilbudtilbud slik dette planlegges i samarbeid med oss. Langt ut i sykdomsforløpet får mange så et rettighetsvurdert rehabiliteringsopphold gjennom RKE (Regional Koordinerende Enhet) for sin diagnose eller blir henvist fra spesialist i Helseforetakene. Det er dårlig og samfunnsmessige ineffektive pasientforløp.
    KS sitt FoU-prosjekt 144007 Rehabilitering på bestilling fra Deloitte 2015 med oppgaveoverføring med mulige finansieringsmodeller er en lite fullverdig analyse.
    I alle fall så er det min intensjon å spille inn på dette punktet for politisk behandling, muligheter for et samspill i rehabiliteringsprosessen som kommunene skal få større ansvar for i fremtiden. Det ligger både på samspill av vår høye tverrfaglige spesialkompetanse (ressurser), lokaliteter, vår veiledningsplikt, investeringsbehov, prioriteringer og ikke minst effektive og målbare pasientforløp. Dette kan være samarbeid både kommunalt og interkommunalt. Likeledes kan det være innsatsområder vi i fellesskap kan få eksterne finansieringsmidler gjennom rehabiliteringsreformen for utprøving av samarbeidsmodeller. Disse intensivene vil kreve et mere langsiktig bilde og formelle avklaringer. Likevel ser jeg at ved dette samarbeidet der vi effektiviserer prosesser og opparbeider et mye tettere samarbeid mellom de naturlige samarbeidspartnerne i vår region, vil gi hverandre mulighet til å kunne jobbe med det vi er best til og dermed kunne gi oss et mulighetsrom for prioriteringer!
    Helseregionen har nå i møter med oss stort fokus på og legger press på aktørene i tverrfaglig spesialiserte rehabiliteringstjenester til å initiere tettere samarbeid om et helhetlig rehabiliteringsforløp ut mot kommunene der pasientene bor.
    Vi har i tillegg til vår store avtale med Helse Sør-Øst på TSR plasser også regionale avtaler med kommunene i Gjøvikregionen og Hadelandsregionen for kjøp av rehabiliteringsplasser innenfor vårt tjenestetilbud. Jeg ser allikevel at dette ikke er nok i forhold til å formalisere tilfredsstillende pakkeforløp for pasientene i et rehabiliteringsforløp. Det kreves mere avklarte beskrivelser av ansvar, gjennomføring og oppfølging i forløpet. Dette er veldig krevende for oss i tverrfaglig spesialisert rehabilitering der vi har pasienter fra hele Helse Sør-Øst området samt at det fra 01.07.2017 er opprettet fritt behandlingsvalg for hele Norge også for rehabilitering. Dette gjør at vi får pasienter i enda større grad fra de andre helseregionene enn tidligere og derved enda større utfordringer med å sikre gode overganger ut til kommunene.
    Jeg ønsker derfor at et samarbeid mellom kommuner, nærliggende regioner og Unicare Steffensrud kan løftes frem som et satsingsområde for å skape en samarbeidsmodell for rehabiliteringsforløpet som i et samfunnsmessig perspektiv er effektiv, gir større helsemessige effekter, større økonomisk effekt av innsatsmidler og gir oss de riktige prioriteringene i et framtidig utfordringsbilde!

    Legger ved Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017-2019), samt henviser under til et utdrag fra planen som beskriver spesialisthelsetjenesten og kommunenes ansvar for et helhetlig og koordinert pasientforløp i rehabiliteringsprosessen. Denne prosessen beskrives nå politisk som en livslang prosess for mange av pasientene.

    ``For mange brukere er rehabilitering en livslang prosess. De vil oppleve funksjonsbedringer og forverringer som gjør det nødvendig med habilitering og rehabilitering gjennom hele livsløpet.
    Derfor vil regjeringen endre definisjonen i forskriften, som i dag beskriver rehabilitering som tidsavgrensede prosesser. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å sørge for at pasienter og brukere får nødvendig rehabilitering. Behovet for spesialisert kompetanse vil være avgjørende for om rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Mange vil i perioder ha behov for tjenester på begge nivåer. Godt samarbeid på tvers av tjenestenivåer er en forutsetning for et godt rehabiliteringstilbud. Spesielt sårbar er overgangen fra opphold i spesialisthelse-tjenesten til egen kommune, hvor behov for videre rehabilitering må fanges opp og ivaretas. En forutsetning for et godt rehabiliteringstilbud er koordinering og samarbeid mellom tjenestene. Det gjelder internt i kommunene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Derfor vil et godt kommunalt tilbud og et godt tilbud for brukerne ikke bare kreve større kapasitet, men fremfor alt endrede arbeidsformer og innretning av tilbudet både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for større faglig bredde og bred kompetanse på et høyere faglig nivå hos tjenesteyterne i kommunene. Tjenestene må støtte opp under og utløse alle de ressurser som ligger hos brukerne, deres familier og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet``.

    Med vennlig hilsen

    Svein Tore Amlien
    Rehabiliteringsleder
    Forskning og utviklingsansvarlig
    Unicare Steffensrud

    2017-09-26 12:59:54
    [Svar]
Ønsker du at din uttale ikke skal vises på denne nettsiden?

Huk av i boksen «Send skjult uttale» og fyll ut skjemaet under

Tips en venn Skriv ut