Private avløp

Søknadsskjema:

I Østre Toten kommune er det ca. 2600 private små avløpsanlegg. Disse anleggene er av stor forurensningsmessig betydning. Samlet fører utslippene til stor tilførsel av uønskede næringsstoffer til vann og vassdrag i Østre Toten.

Relatert artikkel:

Det er ikke foretatt en registrering av avløpsanleggene siden Mjøsaksjonen som ble avsluttet i 1981. Kommunedelplanen for vassdragsforvalting er under revisjon og et viktig tema vil være forurensning fra husholdninger.
NIVA utarbeider årlig ”Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver”. I 2009 ble det i Lena-elva gjennomført biologiske feltobservasjoner i tilløpselvene. Konsentrasjoner og transport av fosfor og nitrogen ble undersøkt, i tilegg omfattende analyser av begroingsorganismer og bunndyr i nedre del av Lena-elva. Dette gjør at det finnes nye og omfattende data for forurensningssituasjonen i Lena-elva med tilløpsbekker og elver.

Rent vann - vårt felles ansvar

Kommunedelplan for vassdragsforvaltning setter søkelyset på helhetlig tenkning: vann - fra fjell til fjord. Det skal være god økologisk og god kjemisk kvalitet på alt vann innen 2021. Det vil kreve massive tiltak og god innsats over tid for å klare dette.
Drikkevannsbrønner, Lena-elva og andre bekker og elver i kommunen er utsatt for utslipp. En stor del av disse utslippene er slamavskillere med direkte utslipp og gamle sandfiltergrøfter (spredegrøfter).
Mange av områdene utsatt for utslipp er friluftsområder og områder med store rekreasjonsmuligheter og andre brukerinteresser.

"Mjøsa skal være en god drikkevannskilde også om 50 år, og hensynet til bruk av innsjøen som rekreasjonsområde (bading, fiske, friluftsliv) skal ivaretas".

Observasjoner og data fra myndigheter, anleggseiere og rådgivere tyder på at mange av våre avløpsrenseanlegg nærmer seg, eller er inne i en fase hvor det er vanskeligere å opprettholde god renseeffekt, tilstrekkelig driftsstabilitet eller godt arbeidsmiljø. Dette kan skyldes at mange renseanlegg som ble bygget fra tidlig 1970-tall til midt på 1980-tallet er blitt driftet og vedlikeholdt uten at oppgradering eller fornyelse har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet.

Det er kanskje lett å glemme…

…hvor avhengige vi er av godt vann. Vi er bortskjemte med rent vann rett fra kranen, og er alltid trygge på at vannet er av god kvalitet. Vi har tillitt til at avløpssystemet fungerer som det skal, og at det ikke slippes ut miljøskadelige stoffer i Lenavassdraget og Mjøsa; våer vannkilder og friluftsperler.

Historikk

Et stort løft for miljøet i vann og vassdrag i Østre Toten skjedde under Mjøsaksjonen fra 1976 - 1981 (1991). Ørreten kom tilbake i Lena-elva. Mjøsa, som til syvende og sist mottar utslippene fra Østre Totens vann og vassdrag, ble betraktelig ”friskere”. Med rapportdata som peker på problemene i Lena-elva og sidevassdrag, innføringen av EUs vanndirektiv, og at kommunen er forurensningsmyndighet for mindre utslipp, vil det bli satt fokus på vann og vassdrag i Østre Toten kommune. Utslippene fra separate avløpsanlegg er av stor forurensingsmessig betydning. Årlige rapporter fra Vassdragsforbundet(NIVA) underbygger at tilstanden til Lena-elva og Mjøsa er i grenselandet for tålegrense.

Det koster litt ekstra å bo ved Mjøsa

Det er fint å bo i nærheten av Mjøsa, men det koster litt ekstra å holde Norges største innsjø ren. Etter økokrisen i begynnelsen av 1970-årene, som førte til aksjonen «Mjøsa skal reddes», er det investert om lag 7 milliarder kroner i ulike tiltak. Denne enorme satsingen har gitt resultater. «Pasienten» er oppegående, nå må vi bare forhindre tilbakefall.

Opprettet 4. september 2011, 13:18 av Øivind Skogli
Oppdatert 18. mai 2016, 13:48
( Skriv ut Skriv ut