Oppmåling

Oppmåling

Kommunens oppmålingsmyndighet har ansvaret for følgende oppgaver:

Snarvei: Ansatte

16 uker

Matrikkelloven stiller nye krav til bl.a. saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretningen og selve føringen av Matrikkelen. Dette fører til nye og strengere krav når det gjelder tidsfrister for fullføring av oppmålingsforretninger, og strengere krav til dokumentasjon for føring i Matrikkelen.

Fristen for gjennomføring av oppmålingsforretningen er normalt 16 uker fra saken kommer inn og den blir satt i gang. Oversittes denne fristen kan kommunen kreve bare 2/3 av gebyret. Det er anledning til å innføre egne frister for vinterhalvåret, og i Østre Toten er det gjort unntak for saker som kreves mellom november og mai. For saker som kommer inn i denne perioden gjelder ikke fristen på 16 uker.

Etter reglene i Matrikkelloven skal det som hovedregel være en oppmålingsforretning i marka, og grensene må være merket og målt før det opprettes ny eiendom (matrikkelenhet). Det finnes allikevel muligheter for å opprette en nye eiendom uten fullført oppmålingsforretning (midlertidig forretning) dersom det foreligger særskilte grunner for det, for eksempel at fradelingen blir søkt om i vinterhalvåret og den nye eieren ønsker å bruke eiendommen som pant for byggelån. Det er den som ønsker fradeling som må søke om dette da kommunen selv kan ikke bestemme at det skal gjøres unntak fra hovedregelen. Det er innført to nye typer matrikkelenheter, og det er anleggseiendom og jordsameie. I tillegg er det innført en ny forretningstype som heter arealoverføring.

Det er innført to typer rekvisisjon av oppmålingsforretning avhengig av hva saken gjelder:
• Fradeling av areal og oppretting av ny eiendom etter Plan- og bygningsloven
• Oppmåling av grenser for en eksisterende eiendom etter Matrikkelloven

Fradeling av areal

Før man kan fradele et areal og opprette ny eiendom, må man søke kommunen om tillatelse til dette. Delingssøknaden vil bli behandlet av kommunen, og når delingstillatelse er gitt vil det holdes en oppmålingsforretning. Rekvirenten og berørte naboer får skriftlig varsel minst to uker før oppmålingsforretningen finner sted, men partene kan godta kortere frist og annen varsling dersom det er ønske om det. Under oppmålingsforretningen blir grensene mot naboeiendommer klarlagt og grensene for den nye tomta merket og oppmålt. Dette gjøres i samsvar med delingsvedtaket, og berørte naboer blir innkalt til forretningen. Det føres en protokoll der det framgår hvem som møtte, om det var enighet/uenighet om påviste grenser og eventuelt andre forhold som kom opp under oppmålingsforretningen.

Det skal også gjøres klart om det finnes noen bruksretter eller andre rettigheter som har betydning, og de som har slike rettigheter skal gis anledning til å møte og ivareta sine interesser. Det nye arealet blir tildelt eget gårds- og bruksnummer, og den nye eiendommen registreres i Matrikkelen før det blir sendt en melding til Statens kartverk. Statens kartverk oppretter den nye eiendommen i grunnboka og foretar tinglysing. Alle tinglyste heftelser på den eiendommen arealet deles i fra blir også tinglyst på den nye eiendommen. NB! Når den nye eiendommen er fradelt og gitt eget bruksnummer, må partene selv skrive skjøte og sende dette til tinglysing for at kjøper skal bli registrert som eier i grunnboka. Tilleggsareal uten oppretting av ny eiendom (arealoverføring) Areal som ønskes overført fra en eiendom til en annen, og som er for stort til å bruke grensejustering, kan overføres på denne måten. Godkjent fradeling etter Plan- og bygningsloven må foreligge, og det må foreligge nødvendige erklæringer om overdragelse fra både kjøper og selger.

Det må også ordnes med pantefrafall og konsesjon for det aktuelle arealet. Ellers må vilkårene for sammenslåing av areal være tilstede, dvs. at den eksisterende eiendommen og arealet som overføres utgjør et sammenhengende areal og ligger i samme kommune. Det er ingen grenser for hvor stort areal som kan overføres på denne måten. Arealoverføring utløser dokumentavgift. NB! Vi gjør oppmerksom på at arealoverføring kan medføre betydelig og til dels komplisert arbeid for partene før saken kan tinglyses. Det er partene selv som må ordne opp i det som trengs og legge ved nødvendig dokumentasjon. Det kan i slike tilfeller være lurt å oppsøke kyndig hjelp hos eiendomsmegler eller advokat.

Tilleggsareal ved grensejustering

I Matrikkelloven er det innført strenge regler for grensejustering, og det er nå mulig å legge til kun 5% til arealet, begrenset oppad til 500 m2. Er tillegget større må det søkes om fradeling. Ved grensejustering er det ikke nødvendig å skrive skjøte da det ikke opprettes noen ny eiendom. Partenes underskrift i protokollen om grensejusteringen erstatter skjøtet, men det kan også legges ved egen avtale mellom partene. Ved rekvisisjon av grensejustering skal både kjøper og selger skrive under på rekvisisjonen. Panteretten følger de nye grensene.

Oppretting av anleggseiendom

Anleggseiendom er definert som en bygning eller konstruksjon, eller et avgrensa fysisk volum som er tillatt utbygd, og som er utskilt som egen eiendom. Fast anlegg på eierløs sjøgrunn eller i eierløs undergrunn kan også opprettes som anleggseiendom. Anleggseiendom kan opprettes dersom bygningen eller konstruksjonen strekker seg inn over eller under en annen eiendom, og dersom den delen av en eiendom som ligger over eller under anleggseiendommen fortsatt kan brukes til et selvstendig formål. Eksempler på anleggseiendom er tuneller og underjordiske garasjeanlegg. Anleggseiendom kan ikke opprettes dersom saken gjelder seksjonering av eiendom.

Oppmålingsforretninger på eksisterende eiendom

Dersom grensene for eiendommen er uklare og grensemerkene er borte kan grensene klarlegges ved en oppmålingsforretning. Mange eiendommer har kun en gammel skylddeling eller gamle kart som sier noe om grensene, men disse kan være dårlig beskrevet og er til dels svært unøyaktige. Den som eier eiendommen kan kreve oppmålingsforretning, og berørte naboer blir innkalt for å ivareta sine interesser. Det blir satt ned nye grensemerker og disse blir innmålt og lagt inn i kartet. Det blir skrevet en protokoll som viser hvem som var til stede og hva som ble gjort.

Samenslåing av eiendommer

Mange eiendommer består av flere deler med egne gårds- og bruksnumre, og det kan være vanskelig å holde styr på alle disse. Det er mange eksempler på at noen av disse er uteglemt ved for eksempel salg eller dødsfall. For å rydde opp, er det mulig å slå sammen to eller flere eiendommer, og vi anbefaler at dette gjøres der det er mulig. For å kunne slå sammeneiendommer, er det hovedsakelig to vilkår som må oppfylles. Det første er at eiendommene har samme eier, og det andre er at den eller de eiendommene som skal utgå er fri for heftelser eller at panteforholdet på eiendommene er likt. I tillegg vil det som hovedregel kreves at eiendommene som skal sammenslås utgjør et samlet areal, og at de ligger i samme kommune. Krav om sammenslåing må rettes til kommunen.

Matrikulering av umatrikulert grunn

En del eiendommer har ikke gårds- og bruksnummer, og dette gjelder for eksempel offentlig veggrunn slik som riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Det samme gjelder jernbanegrunn. Det er eieren av slik grunn som må søke kommunen om tildeling av gårds- og bruksnummer, og det er kommunen som tildeler nytt gårds- og bruksnummer. Eiendommen blir deretter registrert i matrikkelen og det blir også opplyst der hvem som er eier.

Seksjonering av fast eiendom

Bygninger der det er to eller flere boenheter kan seksjoneres slik at hver enkelt leilighet blir egen juridisk enhet. Det vil si at hver enkelt leilighet har sitt eget registernummer under gårds- og bruksnummeret og kan dermed selges og pantsettes som enhver annen eiendom. Tomta som seksjonene er bygd på er som oftest eid i fellesskap der hver seksjon har en andel. Andre typer eiendommer slik som nærings- og industribygg kan også seksjoneres. For å kunne seksjonere en eiendom, må eieren kreve dette på et eget skjema og legge ved tegninger som viser oppdelingen. Nærmere opplysninger om hvordan dette gjøres kan fås hos oppmålingsmyndigheten.

Adressetildeling

Alle eiendommene i kommunen skal ha adresse med vegnavn og nummer, og dette arbeidet er i godt gjenge. Kommunestyret har vedtatt navn på vegene, og hver enkelt eiendom får nå tildelt adresse knyttet til den vegen de hører til. Det er viktig å merke seg at det er eiendommen som får tildelt adressen og at denne er knyttet til eiendommens gårds- og bruksnummer.

Hver enkelt eier får tilsendt brev med hvilken adresse eiendommen har fått tildelt, og når fristen for klage på adressetildelingen er ute blir adressen lagt inn i matrikkelen og blir dermed den offisielle adressen på eiendommen. Adressen blir overført til blant annet folkeregisteret og posten og andre registre som bruker adresser. Adressen kan søkes på i diverse kartdatabaser når de blir oppdatert. I løpet av våren 2011 har alle eiendommer fått tildelt adresse. Det er eieren av hver enkelt eiendom som selv må anskaffe og sette opp husnummerskilt. Når arbeidet med å tildele adresser er ferdig, vil arbeidet med å sette opp navneskilt på vegene bli satt i gang. Det er kommunen som vil gjøre dette arbeidet og betale kostnadene med vegskiltene.

Hvem kan kreve en sak og hvordan?

Den som er eier av en eiendom (har grunnbokshjemmel) kan kreve en oppmålingsforretning for eiendommen. Dersom eiendommen har flere eiere, skal alle undertegne rekvisisjonen. Der hvor eiendommen er bortfestet, skal både eier og fester skrive under. Hvis en annen enn eieren skriver under på kravet, må det legges ved fullmakt fra eieren. I tilfeller der eieren er et firma, en stiftelse eller lignende, skal det legges ved firmaattest av nyere dato som viser hvem som er underskriftsberettiget.

Gjelder rekvisisjonen et sameie, må samtlige sameiere skrive under på kravet dersom sameiet ikke har vedtatt at styret eller andre har fullmakt til å framsette krav. Skriftlig fullmakt skal legges ved og ikke være over ett år gammel. Advokater behøver ikke å legge fram skriftlig fullmakt, med mindre kommunen finner grunn til å kreve det. Det er laget egne skjema for krav om oppmålingsforretning og fradeling av grunn, og disse fås hos oppmålingsmyndigheten i kommunen. De ligger også tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Opplysning om hvem som er naboer kan fås hos kommunen. Kart over eiendommen kan fås hos kommunen eller skrives ut fra kommunens hjemmesider. Hjelp til utfylling av skjemaet kan fås hos oppmålingsmyndigheten.

Hva koster det?

Arbeidet med fradeling og oppmålingsforretninger er gebyrbelagt, og det er vedtatt eget regulativ for dette av kommunestyret. Opplysninger om gebyrene kan fås hos oppmålingsmyndigheten og regulativet finnes også på kommunens hjemmesider. Det er den som krever som saken som får tilsendt faktura for gebyr dersom annet ikke blir opplyst om.

Ved fradeling er det to typer gebyr som må betales til kommunen:
• Behandling av søknad om fradeling
• Oppmåling, etablering av eiendommen i matrikkelen og tinglysing

Snarvei: Priser/gebyrer

For nye eiendommer som skal tinglyses, må det betales tinglysningsgebyr til staten. Dette kommer i tillegg til de kommunale gebyrene. Ved fradeling og arealoverføring må det også betales dokumentavgift til staten på verdien av arealet, og denne avgiften er på 2,5% av markedsverdien på arealet. Nærmere opplysninger om dokumentavgiften kan fås hos oppmålingsmyndigheten eller hos Statens kartverk. Ved oppmålingsforretning av eksisterende grenser må det betales gebyr i forhold til hva som blir utført.

( Skriv ut Skriv ut