Kulturspirene på Kapp

I gangene i melkefabrikken på Kapp yrer det av liv. Ivrige småjenter i strutteskjørt svinser i sikksakk mellom musikanter på vei til kveldens øving.

Foto: Arild Kristiansen (M8)
Tekst: Ole-Jørgen Oulie (M8)

Kunst og kultur for barn og unge er på offensiven I Østre Toten. Kulturskolens mangfoldige tilbud er så populære at samtlige fag har ventelister.
Kulturskolen Mjølkefabrikken har sitt utspring i Toten Musikkskole som åpnet dørene i 1986. Etter hvert ble tilbudet så populært og omfattende at det ikke lenger var mulig å drive det uten større ressurser. I januar 1994 ble hele driften overført til Østre Toten kommune. Skolen favnet nå mer enn musikkundervisning og ble etter hvert døpt om til Kulturskolen Mjølkefabrikken.

Mer enn fingerferdigheter
Rektor Per Inge Høiberg, er selv innfødt totning. Han er tydelig på hvorfor arbeidet Kulturskolen gjør, er så viktig.
– Det grunnleggende i virksomheten vår er å formidle kunst og kultur til totninger. Det aller viktigste for oss er å gi den oppvoksende slekt kulturell ballast som de vil ha nytte og glede av både umiddelbart og i framtida.
I disse omgivelsene er det å for eksempel lære seg å spille et instrument, mer enn bare å mestre de tekniske utfordringene.
– Når en smågutt kommer hit for å lære å spille gitar, er det å møte en fagperson fra kunst- og kulturfeltet vel så viktig som å terpe på pentatoniske skalaer, forteller Per Inge.
Og: En viktig del av kulturskolens arbeid er å formidle kultur på en måte som gjør at barna opplever gleden ved det å skape.
Elevene har ulike forutsetninger og ulik bakgrunn. Derfor er det av stor betydning at pedagogene tilpasser undervisningen til hver enkelt elevs nivå, slik at de både møter utfordringer og føler at de takler disse. Glede og stolthet over egen innsats øker selvtilliten, og undervisningen er også med på å bedre barnas samarbeids- og kommunikasjonsevner.
Kulturskolen på Kapp setter rammene for denne positive utviklingen. Det er stedet der formidlingen av kunst og kultur skjer i trygge omgivelser, hvor det er lov til å prøve og feile – og prøve igjen. I en slik atmosfære er det lettere å ”kaste seg utpå”, være seg selv og flytte egne grenser etter hvert som både kunnskap og ferdigheter øker.

Favner bredt
Kulturskolen Mjølkefabrikken er en like vital institusjon i dag som i pionérdagene. Nå omfatter tilbudet instrumental- og vokalundervisning, billedkunst og kunsthåndverk, ballett og danseundervisning, teater, musikkverksted, kulturproduksjon, lydstudio, musikk og data, kulturminnevern, samt utøvende virksomhet med ulike konserter og forestillinger. Det er en imponerende bredde med tanke på at undervisningen trenger fagkompetanse for å være levedyktig.
– Det er klart at vi har utfordringer på bygda i Norge som de ikke har i en storby hvor det er større tetthet på kvalifiserte pedagoger. Her er det annerledes, men ikke dermed sagt dårligere! Vi er flinke til å benytte oss av tilgjengelige ressurser, og undervisningen bygges ofte opp rundt kompetansepersoner, forteller Per Inge.
Vitenskapelige studier viser at musikk stimulerer barnas sanseapparat, utvikler skapende fantasi, kreativ tenkning og styrker kommunikasjonsevnene, barnets kulturelle identitet og personlige uttrykk. I et slikt perspektiv er kulturskolens virksomhet blant de aller viktigste tilbudene vi har til nye generasjoner.
Et av de aller morsomste også, kan det virke som – småjentene i strutteskjørt er godt i gang med balletundervisningen. Det er gøy å komme hit og danse i kulturskolens fine ballettsal. De blide ballerinaene er strålende eksempler på at lystbetont læring fungerer. Ingen tvil om at dette er viktig og vellykket kulturformidling.