Marion Arntzen

Ut av skapet – inn i varmen

Tekst:
Ole-Jørgen Oulie - M8
Foto:
Arild Kristiansen - M8

Et besøk på Stensveen Ressurssenter på Kapp, gir et innblikk i en verden som ved første øyekast kan virke fremmed.

Noen går et helt liv uten å vise for andre hvem de egentlig er. Hva ville skje dersom hemmeligheten skulle komme andre for øre – og ikke minst øye?
Få forvandlinger synes like godt som det å gå fra mann til kvinne eller vice versa med et trylleslag.

Identitet og aksept

Et besøk på Stensveen Ressurssenter på Kapp, gir et innblikk i en verden som ved første øyekast kan virke fremmed. At noen kan leve ”normale” familieliv som mann og i all hemmelighet legge sminke og kle seg som kvinne, er noe mange vil trekke på smilebåndet av. Men det å gå fra mann til kvinne, eller fra kvinne til mann, handler slett ikke om forkledninger. En prat med Marion Arntzen gjør vei i vellinga. Grumsete forestillinger og uvitenhet blir skjøvet til side. Man oppdager at temaet identitet og aksept favner bredt, og at det kanskje er flere likheter enn ulikheter mellom utfordringene en transperson møter og de man selv står ovenfor.

Åpne dører

Begrepet transperson er en samlende betegnelse for mennesker som på en eller annen måte krysser de tradisjonelle kjønnslinjene. Jo mer man lærer om dette, desto mer forstår man at kjønn og identitet ikke er en like eksakt vitenskap som begrepene ”mann” og ”kvinne” leder oss til å tro.

– Alle er redde for å bli avvist, sier Marion Arntzen.

Stensveen Ressurssenter ble etablert i 1997. Siden den gang har hun sammen med ektemannen, Harald Sundby, jobbet for å gi transpersoner mulighet og støtte til å leve ut hele sin identitet ovenfor familie, venner, kollegaer, i det offentlige rom og ikke minst seg selv. Angsten for å bli avvist gjør at man gjerne gjemmer seg i den identiteten som skiller seg minst fra normen for hva som er ”normalt”. Denne angsten er noe alle opplever, ikke bare transpersoner – det blir bare mer synlig når de velger å utfordre seg selv og omgivelsene. Så hvorfor er det sånn?

– Vi vil ikke dumme oss ut. Vi vil ikke risikere å bli utstøtt og latterliggjort. Redselen for hvordan andre vil oppfatte oss, gjør at mange går gjennom livet uten å vise hvem de virkelig er.

Marion mener at alle har mulighet til å gjøre et valg og selv bestemme hvilken vei man skal ta videre.

– Så viser det seg, at det man har gått rundt og vært så redd for, tankene om hva andre vil mene og redselen for å bli avvist, som regel er grunnløse bekymringer. Man møter aksept for den man er.

Historiene fra Stensveen har etter hvert blitt mange. Ressurssenteret, det eneste i sitt slag i Norden der transpersoner kan komme bort fra hverdagen og møte andre i samme situasjon, har for en rekke mennesker fungert som en katalysator. Her på Kapp har de fått sjansen til å utforske hele identiteten sin i trygge omgivelser. Mange har tatt sine første offentlige skritt på nærbutikken Kiwi.

– Kiwi på Kapp er den butikken i Norge som har flest transpersoner i kundekretsen, forteller Marion med et smil.

Båtkroa ved Melkefabrikken er et annet av de omkringliggende stedene som har vært hyppig besøkt. Kapp har på mange måter vært et ideelt sted for transpersoner som ønsker å stå fram. Et lite sted, som både er oversiktlig og som kan gi den nødvendige avstanden til hverdagens utfordringer. Østre Toten kommune har også likeverd som en av sine grunnverdier.

– Kommunen har vist åpenhet og interesse for virksomheten vår og transpersoners situasjon. Ordfører Hans Seierstad var til og med på sminkekurs hos meg i forbindelse med filminnspillingen her!

Marion forteller at Hans Seierstad har vært en viktig støtteperson for senteret. Transene på Stensveen har også fått støtte fra et annet og kanskje litt uventet hold. Den Norske Kirke er en institusjon som ikke alltid er åpen og inkluderende ovenfor mennesker som ikke følger kjønnsnormene. Allikevel, takket være sokneprest Lasse Gran, har transpersoner i mange år kunnet glede seg over egen julegudstjeneste i Hoff-kirka.

Jentene på Toten

Etterhvert har arbeidet med Stensveen Ressursenter ført til både bokutgivelse og TV-serie. Ideen bak senteret bygger på en allmenngyldig livsfilosofi. Kjernen i denne, er tanken om at alle mennesker har samme verdi – ingen står over andre.

– Hvor bevisst man er rundt dette avhenger av om man evner å reflektere ovenfor seg selv og andre, uten å dømme, sier Marion.

Hun jobbet med å tilpasse proteser for brystkreftopererte da hun ble satt på tanken om å gjøre tilsvarende for transer. I 1996 hadde hun sitt første møte med en transperson. Hun ble invitert av Jeanette, til leiligheten hennes i Bogstadveien i Oslo.

– Jeg var nokså nervøs og lurte veldig på hvordan hjemmet til en transperson så ut. Så viste det seg at det var et alminnelig møblert hjem.

Nokså tidlig begynte hun å jobbe med ideen til en film. Flere var interessert i historien, men de første henvendelsene føltes ikke helt riktige.

– Det var viktig å finne et produksjonsselskap som forsto temaet og behandlet det på riktig måte.

Selv om det riktige formatet lot vente på seg, passet tanken om en film godt til ideen om åpenhet som helt avgjørende for forståelse og aksept. For å virkelig kunne konfrontere fordommene transpersoner møter, arbeidet Marion videre med prosjektet. Da hun fikk kontakt med Limelight Film & TV falt brikkene på plass. Det ble laget en TV-serie som, med utgangspunkt i Stensveen, fulgte livet til ti transpersoner. Vinteren og våren 2010 ble den vist på NRK2. Responsen var formidabel og serien vant blant annet prisen Gullruten 2010 i kategorien beste dokusåpe. I tillegg bidro den i høy grad til å sette Kapp og Østre Toten på kartet.
De fikk også YS likestillingspris, samt Homofryd-prisen for arbeidet for mangfold og likestilling.

Bok

Etter suksessen jobbet Marion videre med et bokprosjekt – en bok skrevet i dagbok-form, der vi igjen møter noen av jentene fra TV-serien. ”Mann er da kvinne” ble utgitt tidligere i år og her forteller de med egne ord om kampen for å forstå og respektere seg selv og for å bli respektert av andre som den de er. Marion intervjuet og samlet alt innhold til boken, mens Kari Kahrs førte boken i pennen. Forordet, av Esben Esther Pirelli Benestad, begynner slik:

”Oscar Wild har sagt at det bare er overfladiske mennesker som mener overflaten er uten betydning”.

Ved å åpne dørene på Stensveen for TV-seere og lesere over hele landet, har Marion, Harald og jentene på Toten definitivt gjort verden til et litt mindre overfladisk sted.

Marion jobber for tiden med en ny bok, der vi møter personer som krysser kjønnslinjene den andre veien – fra jente til gutt.

marionarntzen.no kan du lese mer om Stensveen Ressurssenter og jentene på Toten. Her finner du også kontaktinformasjon dersom du ønsker å avtale tid for et besøk.

( Skriv ut Skriv ut