Naturen på Østre Toten

Naturen på Østre Toten

Østre Toten har en variert natur, typisk for det indre Østlandet. Vi har sjeldne arter knyttet til kulturlandskapet i bygda og skogs- og beiteområdene på Totenåsen. Vi har 8 naturvernområder, naturbeitemarker, slåtteenger, dammer, kalkskoger og mye mer. Det er utarbeidet et eget hefte ”Naturen i Østre Toten”, som kan fås ved henvendelse til vårt servicetorg.

Huldrestry

Områder vernet etter naturvernloven

På Totenåsen er det 7 naturvernområder, myrreservatet Vindflomyrene og Barskogsreservatene Svartdalstjerna, Fjellsjøkampen, Falken, Sulustaddalen, Torsæterkampen og Totenåsen naturreservat. Totenvika naturreservat, i utløpet av Lenaelva er et våtmarksreservat – et elvedelta med et rikt fugleliv. I tillegg til dette er en kalkfuruskog rett nord for boligfeltet Enge Store under prosess. Informasjon om det enkelte verneområdet finnes på hjemmesiden til Fylkesmannen i Oppland: www.fmop.no

Utvalgte arter og prioriterte naturtyper

Med naturmangfoldloven har enkelte sjeldne naturtyper og arter fått en bedre beskyttelse enn tidligere. Det er utarbeidet egne forskrifter for utvalgte arter og prioriterte naturtyper. På Østre Toten omfatter dette naturtypen slåtteenger og arten dragehode. Den viktigste slåtteenga befinner seg på gården Gihle - på gravhauger og kalkknausene rundt. Her finnes også planten dragehode som er en utvalgt art – og har fått sin egen forskrift. Mer informasjon finnes på hjemmesiden til Fylkesmannen i Oppland: www.fmop.no

Fremmede arter - kjempebjørnekjeks

Fremmede arter utgjør en økende trussel mot arter som naturlig hører hjemme i Norge. Et varmere klima vil gjøre det lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge i framtida. På Østre Toten har vi hatt stor spredning av artene kjempebjørnekjeks, kjempeslirekne og kjempespringfrø, som alle truer vår vassdragsnatur. Med begrensede midler til rådighet har vi hittil konsentrert oss om kjempebjørnekjeks. Problemet med planten er at plantesaft på hud i kombinasjon med sollys gir stygge brannsår, og saftsprut i øyet kan gi synsskader.

Kjempebjørnekjeks – forekomster og bekjempelse

Vi har registrert enkeltstående planter av kjempebjørnekjeks ved Kolbu kirke og i Røysdalen. Større bestander av planta har vi i bekken oppstrøms Kapp kirke, fra Hoffsvangen og ned til Lenaelva ved Kloppen og langs Lenaelva fra Lena langbane til Brustuen på Skreia. I Totenvika har vi registrert planten langs Viksborgbekken, Hammerstadelva, Olsbybekken og området Vigenes-Langseth. Kommunen har de to siste årene mottatt støtte fra fylkesmannen til bekjempelse. Vi klarer ikke å bekjempe planten alene, og flere grunneiere har gjort en god innsats de siste årene.

Anbefalte metoder for bekjempelse er:

Bruk spade og kutt rota 15-25 cm under bakken, løft planten opp. Samle alle blomster og frø i papirposer og brenn den. Planten må enten brennes eller legges et sted hvor den ikke kan slå rot. I områder med mange planter kan sprøyting med Roundup være det enste alternativet. For å minimalisere bruk av sprøytevædske er det fornuftig å kutte stilken og sprøyte på snittflaten. Små mengder med konsentrert Roundup til hagebruk fås kjøpt på felleskjøpet. Bekjempelse bør ikke skje på solrike dager, grunnet fare for skader av plantesaft. Tykke arbeidsklær, gummistøvler, solide gummihansker og solbriller/vernebriller er nødvendig. Dusj etter arbeidsøkt og vask tøy. Mer informasjon om bekjemping av fremmede arter og kjempebjørnekjeks finner du på
Miljøverndepartementets hjemmeside.

(Foto: Jarle Nordengen)

( Skriv ut Skriv ut