Barnevernloven

Barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge. Tiltak treffes etter barnevernloven overfor barn som ikke har fylt 18 år. Imidlertid finnes det to unntak fra dette:

* barn kan samtykke i at tiltak som er iverksatt før fylte 18 år opprettholdes inntil fylte 23 år
* institusjonsplassering p.g.a atferdsvansker påbegynt før fylte 18 år kan i visse tilfeller fortsette utover fylte 18 år uansett barnets samtykke.

Aldersgrensen nedover er ved fødsel, da et foster ikke er et barn i lovens forstand. Brukergruppen er med andre ord identifisert til å dreie seg om barn og unge. I likhet med lov om sosial tjenester har barneverntjenesten ulike tjenestetilbud og med det ulike brukere.

Frivillig hjelpetiltak

Spørsmålet om når hjelpetiltak skal settes inn, beror på skjønn, men barnets beste skal være avgjørende. Vilkårene er et barn som har særlig behov for tiltak, enten dette skyldes forholdene i hjemmet eller andre grunner. Brukere kan ut fra dette være barn som har vansker knyttet til sosiale problemer, familiekonflikter, sykdom, økonomi, boligforhold etc.
Hjelpetiltak skal i tillegg til å omfatte tiltak som går direkte på barnets behov, også omfatte tiltak som går på å bedre foreldrenes omsorgsevne. Behovene kan være råd og veiledning, støttekontakt, barnehage, avlastningstiltak, stimulering av fritidsaktiviteter, utdanning/skole, økonomisk hjelp ( dette skal ikke erstatte sosialhjelp) og frivillig plassering i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon.

Akutt behov for omsorg

Brukere i denne sammenheng er barn og unge som er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner .
Behovet er å sikre et grunnleggende behov for omsorg. I visse situasjoner kan det også være behov for å hindre at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, og plassering utenfor hjemmet kan skje ved tvang.

Medisinsk undersøkelse og behandling

Brukere her er barn som lider av livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, der foreldrene ikke sørger for de nødvendige tiltak ut fra behov om undersøkelse eller behandling.

Behandlings- og opplæringsbehov

Brukere i denne sammenheng er funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn som har behov for særlig behandling og opplæring.

Tjenester i forhold til behov for annen omsorgsbase

Dette gjelder barn og unge:
* som opplever omsorgssvikt ved alvorlige mangler ved den daglige omsorg eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet
* som blir foreldreløse som følge av dødsfall
* som er syke (somatiske sykdommer og psykiske problemer), funksjonshemmede eller spesielt hjelpetrengende ut fra at foreldrene ikke sørger for dekning av barnets særlige behov for behandling og opplæring
* som opplever voldelig behandling og seksuelle overgrep
* som i et fremtidsperspektiver utsatt for risiko m.h.t. helse og utvikling.

Tjenester i forhold til atferdsvansker

Brukergruppe i denne sammenheng er barn og unge med:
* alvorlig kriminalitet, i første rekke alvorlige volds,- eller sedelighets- forbrytelser. Gjentatt kriminalitet kan være serier av tyveri og hærverk.
* vedvarende rusmiddelmisbruk, avgrenses mot en hver bruk av rusmidler, eller prostituerte og gatebarn. Behovet er plass i institusjon. Formål med tiltak om å plassere barn med atferdsvansker i institusjon, kan bare være omsorg og behandling av hensyn til barnet selv, samt observasjon og undersøkelse.

( Skriv ut Skriv ut